Å vise interesse, innlevelse om at vi forstår og tar barn på alvor, styrker selvbildet, og barnet føler seg verdifull. Kjærlige og tydlige grenser skaper forutsigbarhet og trygghet, og barn blir rustet mot press, påvirkninger, konkuranse og kamp utenfra.
«I anerkjennelsen ligger kjærligheten til den andre», Søren Kierkegaard
Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse, den voksne overser, latterliggjør eller bagatelliserer det barna sier eller gjør, da blir det vanskelig å utvikle en sunn følelse av egenverdi. Barn er avhengige og lojale til foreldrene sine og det skal utrolig mye til for at de mister kjærligheten sin til de, kjærligheten mister de til seg selv. Som voksen prøver vi å unngå situasjoner som minner om oppvekstens nederlag, uansett hvor ettertraktet vi har blitt er vi stadig på vakt for mulig avvisning. Det hindrer oss fra å leve det livet vi virkelig ønsker, og er vi ikke bevisst hva vi har blitt utsatt for er det ikke uvanlig at historien gjentar seg. Vi tiltrekker oss mennesker som fortsetter den psykiske volden for vi tror det skal være sånn. Det er viktig å bryte den vonde sirkelen å komme videre.
«Ingenting er så dødelig som andres forakt. Mennesker skammer seg og vet ikke at det er erfaringene fra barndommen som har satt seg i kroppen. Vonde og vanskelige erfaringer tidlig i livet blir innskrevet i kroppen og etterlater seg dype spor.»
Professor /lege Astrid Borgenvick