Å bli anerkjent er en god følelse. Da føler vi oss sett og verdsatt og slik er det med barn også. Å vise interesse, innlevelse om at vi forstår og tar barnet på alvor, styrker selvbildet deres. Barnet føler seg verdifull, anerkjennelsen ruster barnet mot press og påvirkninger utenfra, som igjen kan minske presset for konkurranse og kamp. Kjærlige og tydleige grenser skaper forutsigbarhet, trygghet og de vet hva de har å forholde seg til.
«I anerkjennelsen ligger kjærligheten til den andre», Søren Kierkegaard
Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse. Den voksne overser, latterliggjør eller bagatelliserer det barna sier eller gjør. Det kan også være at barn gjentatte ganger blir fortalt at det ikke duger, blir ignorert og oversett. Dette ødelegger barns selvfølelse og gjør det vanskelig å utvikle en sunn følelse av egenverdi. Jeg er sikker på at de aller fleste barn og ungdommer vil samarbeide. For å få til det trenger de voksne som vil samarbeide med dem. Barn er avhengige og lojale til sine foreldre og det skal utrolig mye til for at de mister kjærligheten sin til de. Kjærligheten mister de til seg selv.
Nyere hjerneforskning viser hvordan krenkelser, omsorgssvikt, vold og overgrep i barndommen kan føre til blokkeringer og endringer i hjernen. Dette kalles dissosiasjon eller fragmentering i psyken og i kroppen. I tillegg kan det gi alvorlige fysiske helsekonsekvenser. Utfrysing eller mobbing i oppveksten setter alltid spor. Arrene er usynlige og kan sette seg som posttraumatisk stress, skam og skyld.
«Ingenting er så dødelig som andres forakt. Mennesker skammer seg og vet ikke at det er erfaringene fra barndommen som har satt seg i kroppen. Vonde og vanskelige erfaringer tidlig i livet blir innskrevet i kroppen og etterlater seg dype spor.» Professor /lege Astrid Borgenvick
Som voksen prøver vi å unngå situasjoner som minner om oppvekstens nederlag. Uansett hvor ettertraktet vi har blitt er vi stadig på vakt for mulig avvisning, noe som hindrer oss fra å leve det livet vi virkelig ønsker. Er vi ikke bevisst hva vi har blitt utsatt for er det ikke uvanlig at historien gjentar seg. Vi tiltrekker oss mennesker som fortsetter den psykiske volden for vi tror det skal være sånn. Det er viktig å bryte den vonde sirkelen å komme videre.
